Å klippe hår

Broder Lauri har lagt sitt liv i Guds hender. Han er fast i sin beslutning, og er helt i hvilen uansett hva som skjer. Dette var nok grunnen til at han uten redsel eller frykt lot meg få klippe ham onsdagskvelden. Han skulle etter planen bare stusses litt, det var blitt litt langt ved ørene, dessuten kilte det litt i nakken.

Jeg valgte å framstå verdensvant og med en viss erfaring, og sa at jeg hadde klipt hår før. Det jeg refererte som "klipping" ble av min egen mor betegnet som hærverk, da jeg som femåring tok saksa fatt og lot kjære søster Randi  miste sine mørke lokker. Jeg hadde jo sett min egen mor klippe meg mange ganger og mente meg å få det til ettersom jeg hadde observasjonserfaringen i orden.

Det skulle vise seg å bli katastrofalt.

Lauri ba meg egentlig om å ikke klippe han så kort, fordi det er kaldt i Hamar. Hans ønske ble ikke tatt til følge. Jeg klippet med hård hånd, og lot lokkene falle i 
tur og orden. For å jevne ut hakk og mislighold av saks måtte jeg skave av enda mer.

Det hele ble kort. Kort og kraftig.

Lauri innrømmet at han i framtiden vil velge en annen frisør. Jeg innrømmer at frisøryrket ikke ligger for meg.

Besøk i Studio 3!!!

Det har virkelig vært storfint besøk i Studio 3 i det siste!

Tirsdag komm Vyrde Søster Rebekka Istanbulla Oriflame opp til Hamar for å tjene ved sin sang. Liflige toner randt ut av hennes gane som smørblomster på en sommereng. Hennes liflige sang er nå under redigering hos Robin L.


Rebekka ankom frisk og glad som vanlig.

Rebekka så ut til å trives under store deler av oppholdet.

Onsdag kom Jon Sigurd J. opp fra Drammen for å lese inn to ord. Hele to ord...

Grusomt syn i Studio 1.5

Jeg kom til jobb mandag morgen med fred i hjertet og godt i sinne. Jeg låste opp døra til Studio 1, og oppdaget med en gang at noe var fryktelig galt.

Det var et opprivende syn som møtte meg.

Hele boksen med nyinnkjøpt tyggegummi, som sto i Studio 1.5, var brutalt kastet ned på gulvet. All tyggis som var oppi den lå spredt utover gulvet. Herjingene  kunne  bare ha en årsak; tyngdekraften.

Det ble straks nedsatt en granskingskommisjon, og ved grundige 
undersøkelser av åstedet fant vi årsaken til massakeren. Limbåndet som DKM Forum hadde kjøpt inn for bruk for merking og organisering av opptaksutstyr på location holdt ikke mål. Hefteevnen var under enhver kritikk, så i løpet av helgen var vekten av tyggegummi blitt for stor, og boksen falt til jorden med et brak.

Festemekanismen er nå utbedret med et stykke svart Gaffa-teip. Det skulle kunne stå for en støyt.


Synet som møtte meg

Festemekanismen hadde åpenbare svakheter

Boksen er nå festet med svart Gaffa.

Å arbeide hele natten

Brødrene ville teste sin utholdenhet. De mente seg å kunne arbeide hele dagen, fortsette utover natten og fortsette på jobb dagen etter. Dette skulle gå fint mente de. Jeg ble med på forsøket. Kom på jobb passe uthvilt klokken kvart over åtte, og siden gikk det i et bankende kjør, bare avbrutt av lunsj og en times middagspause. Alle var ved godt mot og freidig satte de igang nattskiftet. Meg selv inkludert.

Men stemningen dalte i løpet av natten. Hos meg. Jeg ble trøtt og grinete, og klokken halv seks la jeg meg ned på gulvet med jakka mi som hodepute og sovnet. Det store slaget mot Søvnens Ånd var over, jeg hadde tapt med brask og bram.

De andre så sola stå opp over Hamar. De andre merket at byen våknet til liv. De andre så travle mennesker haste til jobb med stresskoffert eller småryss som skulle til barnehagen.

Jeg så ingen av delene. Jeg sov, og voknet først halv ti. Nøyaktig kvart over ti satte jeg meg på bussen hjem. Hjem for å sove.


Arve har fått seier over Søvnens Ånd. Han jobber halvannet døgn i strekk uten å affiseres nevneverdig av det. Det er helt utrolig.

Eivind har blitt administrator på Wikipedia. Han er brennende interessert i norsk språk, og avfyrer kraftsalver mot særskriving og skrivefeil hele tiden. Han er derfor ansatt som språkvasker for menighetens sider, og utviser stort talent.
 
Lydfrelseren Robin. Det han ikke klarer å rette opp med equializere og romklang er ikke verd forsøket. En trollmann innen lyd.
.
Her var kvelden ennå ung, og Gjermund ved friskt mot. Her er han stolt over å kunne krysse ut nok en scene som var ferdig. 
 
Ben er en smule trøtt men prøver likevel å overbevise med et vinnende smil

Lærdom man tar av å bo på Hamar:

- Været er mer ustabilt på kysten.
- Å skrape bil i felleskap med fire andre er like kaldt
- Temperaturens minusgrense på −273.15 °C er ikke langt unna enkelte vintermorgener.
- Våre to briter er fortørnet over navnet Skattlund, det minner dem om deres nordlige naboland og samveldefelle.
- Over tretten kopper kaffe på en formiddag gjør en rastløs.
- Somme  finner fram i avanserte system:

- Andre foretrekker enkelt system:

- Systemnøkler trenger ikke nødvendigvis å forenkle låserutinene. For å komme fra Skattlundsleiligheten til jobb trenges seks forskjellige nøkler.
- Roma Brusutsalg i Hamar kommer snart til å gå konkurs
- Ishockeyutstyr tar stor plass
- Navnevalg på bydeler er forskjellige fra sted til sted.
- Det er mulig å falle og slå deg fordervet på Budors veier (Budor er et sted i Stange. Der er det slalombakke)
- Internett er raskere ved kysten.

Arbeid nå i graven skal du ro

I Forum tar vi oss pauser. Tre-fire brødre tar pause ca kl 10 og 15, og lunsj kl. 11.30. Pausene kl 10 og 15 benyttes til å nippe varm kaffe i pauserommet i tredje etasje.

Det er ikke bare Forum som holder til her i denne bygården. Det er fire andre firma som deler etasjer og lunsjording med oss, og det trivelige er at alle de ansatte er i menigheten.

Hver gang brødrene i Forum har 10-pausa si kommer en viss broder Øystein B. inn. Han er like fortørnet over å se oss hver gang. Han er regnskapsfører og prestasjonsorientert. Hver pause vi har kommer han inn, rister på hodet og mumler noe om at vi burde jobbet i et firma der man fikk lønn for hver effektive arbeidstime, tar med seg en kopp kaffe og går.

Jeg drikker kaffe altså ca kl. 10 og kl 15 hver dag. Hver gang møter jeg Øystein. Han har også bedyret at dette er tilfeldig og at han ble angrepet av en ubegripelig kaffetørste samtidig som oss. Jeg nekter å tro det. Han er sikkert innom hvert kvarter for å fylle opp koppen sin, og møter oss altså i titiden og i tretiden. Det er nok slik det henger sammen ja!

Gjermund liker ikke is

Tro det eller ei! Jeg har sluttet å like is!!!


Jeg syns det er ubehagelig, liker ikke tanken på det, gruer meg til opplevelsen. 
Foreløpig dreier dette seg bare om is i form av issvuller og glatte veier, men jeg åpner for mulighet for utvidelse til Hennig Olsen produkter. På sikt.


 
Mitt plutselige og uventede ishat bunner i at jeg fikk gleden av å seile ned låvebrua på Skattlund søndag kveld, delvis stående, og etter halvgått løp liggende på ryggen. Brua var ikke strødd eller saltet på noen måte. Ei heller var den på forhånd ryddet for snø, så det som engang var snø var blitt til stålholke.

De som bivånet min ferd nedover låvebrua bedyrer at det var et selsomt syn og ytret ønske om umiddelbar reprise.

Det fikk de ikke.

Istedet ble der umiddelbart saltet og strødd av undertegnede.

PS: Fotografiene er illustrasjonsfotos